Web of Science
Web of Science er en database som inneholder oversikt over vitenskapelige artikler fra ulike disipliner og fra hele verden. På websiden deres står det at de er den mest pålitelige referanseindeksen som dekker den ledende vitenskapelige litteraturen. Her kan man se utviklingen til alle artiklene ved å følge med på hvor de har blitt sitert. Web of Science bruker global referansenavigasjon. Det vil si at de følger med på siteringsaktiviteten i de mest innflytelsesrike globale og regionale vitenskapelige journaler. Ved å bruke databasen kan følge med på den globale innflytelsen et spesielt verk eller en forfatter har gjennom å følge hvor mange ganger og av hvem den har blitt sitert. Databasen er abonnomentbasert, som betyr at en må betale for å kunne få tilgang til innholdet.
Ved brukergrensesnittet er det mulighet for å refinere hva som skal søkes etter. Øverst og den med sentrale brukerfunksjon er muligheten til å avgrense innenfor hvilket tema artiklene skal omhandle. For eksempel kan en avsette søket til biologi hvis det er det en ønsker artikler om. Det er også videre mulig å refinere søket på flere punkter for å snevre inn søket så mye som mulig. Noen av de mer standard alterternativene som kan brukes er søk etter forfatter, årstall og språk.
Det er også mulighet for å bruke søk som går på hvilken serie teksten tilhører, hvem som har finansiert den, og om teksten er Open Acess eller ikke. Med andre ord er det et stort utvalg med søkermuligheter for å refinere søket så mye så mulig. Grensesnittet er også relativt brukervennlig, hvor det dukker opp ulike alternativer for hva som kan brukes under hver knagg, slik at en for eksempel ikke trenger å skrive forfatteren sitt navn ved søk på teksten. Det er også mulig å analysere det søket en har foretatt. Når en analyserer et søk kan en for eksempel få opp i prosenter hvor mye av hele arkivet på Web of Science en spesifikk forfatter har skrevet. Et slik søk oppgir at Peet har skrevet 20 tekster innenfor informasjonsforskning som utgjør 1.048 % av alle teksten om dette temaet som Web of Science har. Dette kan være et godt verktøy for å analysere resultatet som en før fra et vanlig søk på en rask og effektiv måte.
Selve artiklene ligger ikke i databasen. Om man vil lese en artikkel må man først velge at man vil ha adgang til hele teksten, for så å bli videresendt til Google Scholar hvor man kan velge å lese teksten på nettet eller laste den ned i PDF-format. Med andre ord er Web of Science først og fremst ment for å informere brukerne om det vitenskapelige materialet som finnes der ute.
Vi skal her se på en artikkelen "Exploring the effect of individual differences on self-efficacy in getting information" funnet gjennom Web of Science fra september 2016 (originalt utgitt i 2015) skrevet av Yalan Yan, Daochen Zha, An Yan og Qin Zhang. Artikkelen omhandler en studie utført i Kina som omhandler bruk av det digitale bibliotek på universitetene. Det ble lagt vekt på begreper slik som overflod informasjon i dagens digitale samfunn og information literacy for å innlede til selve hovedinnholdet i teksten som omhandler hvordan brukerne ser på sin egen effektivitet når det gjelder å finne informasjon. Brukere av de digitale bibliotekene ble spurt om å vurdere hvor gode de selv mente de var på å navigere seg gjennom overfloden av informasjon som finnes der. De ble bedt om å rangere på en skala fra 1 til 7 hvor enig eller uenige de var i ulike påstander om hvorvidt de var i stand til å finne nyttig informasjon.
Deltakerne ble bedt om å oppgi kjønn, hvilken akademisk disiplin de tilhørte, hvor lenge de hadde studert, samt hvor lenge de hadde brukt det digitale biblioteket. Det som ble funnet var at det ikke var noen forskjell mellom kjønnene når det gjaldt bedømmelse av egen evne til å finne informasjon. Alle de andre faktorene viste seg derimot å være relevante. Ansatte ved universitetet bedømte sine evner som signifikant bedre enn det master- og doktorstudenter gjorde, mens master- og doktorstudenter igjen bedømte sine evner høyere enn studenter på lavere nivå. Det var også forskjell mellom de ulike disiplinene.
Brukere fra naturvitenskapene er mest selvsikre når det kommer til deres evner til å skaffe informasjon. De følges av brukere fra samfunnsvitenskapelige disipliner. De som er minst selvsikre på sine evner er brukere fra de humanetiske disiplinene. Forskjellen mellom alle tre gruppene ble funnet å være statistisk signifikant. Det siste kriteriet har å gjøre med antall år brukerne har benyttet seg av det digitale biblioteket. De som har brukt det i mer enn fire år er mest sikre på sine evner til å finne informasjon, mens de som har brukt det i mindre enn ett år er minst sikre. Forfatterne foreslår ulike tiltak som bibliotekene kan bruke for å øke kompetansen til de gruppene som mener de er dårligst rustet til å finne frem informasjon. De nevner at det er viktig for brukerne å ha positive erfaringer med mestring når det gjelder informasjonssøk. Derfor er det viktig med oppriktig positiv tilbakemelding.
Brukerne burde bli instruert til å utføre spesifikke informasjonsaktiviteter for å akkumulere positive opplevelser med søk etter og evaluering av informasjon. I tillegg foreslår de å sette opp ulike kurs for gruppene som er minst rustet for informasjonssøk som også brukere med bedre kunnskaper kan delta på. Grunnen bak dette er at brukere som ser andre lykkes med informasjonssøk får mer tro på at de også kan få det til.
Scopus
Scopus er den største abstrakt- og siterings- databasen av fagfelle vurdert litteratur: den inkluderer vitenskapelige tidsskrifter, bøker og konferanse rapporter. Man for tilgang ved å betale abonnement. Scopus er utformet for å tjene informasjonsbehovet til forskere, lærere, studenter, administratorer og bibliotekarer.Den har flere titler og forlag enn noen annen A&I (=Abstract and Indexing) database og oppdateres daglig, slik at man kan finne den seneste forskningen innen diverse fagområder. De leverer en omfattende oversikt over verdens forskningsresultater innen naturvitenskap, teknologi,medisin, samfunnsvitenskap og humaniora, Scopus har brukervennlige verktøy for å spore, analysere og visualisere forskningen. Man kan søke med tittel, forfatter, emneord, dokumenttype, forlag ,osv. og begrense det med år , språk og fagområde. Brukergrensesnittet på de to databasene som har blitt brukt ligner meget på hverandre, da begge er ment for å kunne søke i vitenskapelige tekster. En indre forskjell er at Web of Science har litt større muligheter for å snevre in søket i tillegg til en analysefunksjon som tidligere beskrevet.
Ved bruk av Scopus og dens søkemotor har vi funnet en artikkel som heter «Do We Still Need Reference Services in the Age of Google and Wikipedia?» Oversatt til norsk ville det blitt kalt noe som «Trenger vi fremdeles referanse tilbud i tiden til de store informasjonskildene som Google og Wikipedia?» Artikkelen ble gitt ut den 23. februar 2016. Artikkelen legger vekt på hvordan dagens bibliotekarer tilpasser seg rundt den økende teknologien som kan i tilfeller puttes foran deres yrke. Altså at det er lettere å søke opp en problemstilling på Google eller å søke om spesifikk informasjon på Wikipedia, istedenfor å oppsøke et bibliotek eller en bibliotekar for å få svar. Artikkelen nevner også at det er opp til hvert bibliotek å finne alternative løsninger som hoder tritt med teknologien. I følge artikkelen la American Library Association i 2008, ut statistikk som viste en nedgang på bruk av slike referansetilbud med hele 50% i løpet av 15 år på akademiske biblioteker.
Gjennom artikkelen tas det for seg hvilke muligheter en bibliotekar har til å tilfredsstille brukere med sine tjenester, selv om slike nettbaserte informasjonskilder er lettere å få tak i. Det blir også skrevet at istedenfor å kaste bort bibliotekenes referansetilbud, kunne de gjøre om tilbudene til å bli mer spesifikke. Som avslutning står det skrevet at det er opp til hvert bibliotek om hvordan de skal håndtere den. Dette kommer selvsagt an på antall arbeidere og ressurser. Til slutt hevder artikkelen at bibliotekar ikke trenger uroe seg for fremtiden og at det fremdeles alltid vil være et visst behov etter deres ekspertise.
Web of Science er en database som inneholder oversikt over vitenskapelige artikler fra ulike disipliner og fra hele verden. På websiden deres står det at de er den mest pålitelige referanseindeksen som dekker den ledende vitenskapelige litteraturen. Her kan man se utviklingen til alle artiklene ved å følge med på hvor de har blitt sitert. Web of Science bruker global referansenavigasjon. Det vil si at de følger med på siteringsaktiviteten i de mest innflytelsesrike globale og regionale vitenskapelige journaler. Ved å bruke databasen kan følge med på den globale innflytelsen et spesielt verk eller en forfatter har gjennom å følge hvor mange ganger og av hvem den har blitt sitert. Databasen er abonnomentbasert, som betyr at en må betale for å kunne få tilgang til innholdet.
Ved brukergrensesnittet er det mulighet for å refinere hva som skal søkes etter. Øverst og den med sentrale brukerfunksjon er muligheten til å avgrense innenfor hvilket tema artiklene skal omhandle. For eksempel kan en avsette søket til biologi hvis det er det en ønsker artikler om. Det er også videre mulig å refinere søket på flere punkter for å snevre inn søket så mye som mulig. Noen av de mer standard alterternativene som kan brukes er søk etter forfatter, årstall og språk.
Det er også mulighet for å bruke søk som går på hvilken serie teksten tilhører, hvem som har finansiert den, og om teksten er Open Acess eller ikke. Med andre ord er det et stort utvalg med søkermuligheter for å refinere søket så mye så mulig. Grensesnittet er også relativt brukervennlig, hvor det dukker opp ulike alternativer for hva som kan brukes under hver knagg, slik at en for eksempel ikke trenger å skrive forfatteren sitt navn ved søk på teksten. Det er også mulig å analysere det søket en har foretatt. Når en analyserer et søk kan en for eksempel få opp i prosenter hvor mye av hele arkivet på Web of Science en spesifikk forfatter har skrevet. Et slik søk oppgir at Peet har skrevet 20 tekster innenfor informasjonsforskning som utgjør 1.048 % av alle teksten om dette temaet som Web of Science har. Dette kan være et godt verktøy for å analysere resultatet som en før fra et vanlig søk på en rask og effektiv måte.
Selve artiklene ligger ikke i databasen. Om man vil lese en artikkel må man først velge at man vil ha adgang til hele teksten, for så å bli videresendt til Google Scholar hvor man kan velge å lese teksten på nettet eller laste den ned i PDF-format. Med andre ord er Web of Science først og fremst ment for å informere brukerne om det vitenskapelige materialet som finnes der ute.
Vi skal her se på en artikkelen "Exploring the effect of individual differences on self-efficacy in getting information" funnet gjennom Web of Science fra september 2016 (originalt utgitt i 2015) skrevet av Yalan Yan, Daochen Zha, An Yan og Qin Zhang. Artikkelen omhandler en studie utført i Kina som omhandler bruk av det digitale bibliotek på universitetene. Det ble lagt vekt på begreper slik som overflod informasjon i dagens digitale samfunn og information literacy for å innlede til selve hovedinnholdet i teksten som omhandler hvordan brukerne ser på sin egen effektivitet når det gjelder å finne informasjon. Brukere av de digitale bibliotekene ble spurt om å vurdere hvor gode de selv mente de var på å navigere seg gjennom overfloden av informasjon som finnes der. De ble bedt om å rangere på en skala fra 1 til 7 hvor enig eller uenige de var i ulike påstander om hvorvidt de var i stand til å finne nyttig informasjon.
Deltakerne ble bedt om å oppgi kjønn, hvilken akademisk disiplin de tilhørte, hvor lenge de hadde studert, samt hvor lenge de hadde brukt det digitale biblioteket. Det som ble funnet var at det ikke var noen forskjell mellom kjønnene når det gjaldt bedømmelse av egen evne til å finne informasjon. Alle de andre faktorene viste seg derimot å være relevante. Ansatte ved universitetet bedømte sine evner som signifikant bedre enn det master- og doktorstudenter gjorde, mens master- og doktorstudenter igjen bedømte sine evner høyere enn studenter på lavere nivå. Det var også forskjell mellom de ulike disiplinene.
Brukere fra naturvitenskapene er mest selvsikre når det kommer til deres evner til å skaffe informasjon. De følges av brukere fra samfunnsvitenskapelige disipliner. De som er minst selvsikre på sine evner er brukere fra de humanetiske disiplinene. Forskjellen mellom alle tre gruppene ble funnet å være statistisk signifikant. Det siste kriteriet har å gjøre med antall år brukerne har benyttet seg av det digitale biblioteket. De som har brukt det i mer enn fire år er mest sikre på sine evner til å finne informasjon, mens de som har brukt det i mindre enn ett år er minst sikre. Forfatterne foreslår ulike tiltak som bibliotekene kan bruke for å øke kompetansen til de gruppene som mener de er dårligst rustet til å finne frem informasjon. De nevner at det er viktig for brukerne å ha positive erfaringer med mestring når det gjelder informasjonssøk. Derfor er det viktig med oppriktig positiv tilbakemelding.
Brukerne burde bli instruert til å utføre spesifikke informasjonsaktiviteter for å akkumulere positive opplevelser med søk etter og evaluering av informasjon. I tillegg foreslår de å sette opp ulike kurs for gruppene som er minst rustet for informasjonssøk som også brukere med bedre kunnskaper kan delta på. Grunnen bak dette er at brukere som ser andre lykkes med informasjonssøk får mer tro på at de også kan få det til.
Scopus
Scopus er den største abstrakt- og siterings- databasen av fagfelle vurdert litteratur: den inkluderer vitenskapelige tidsskrifter, bøker og konferanse rapporter. Man for tilgang ved å betale abonnement. Scopus er utformet for å tjene informasjonsbehovet til forskere, lærere, studenter, administratorer og bibliotekarer.Den har flere titler og forlag enn noen annen A&I (=Abstract and Indexing) database og oppdateres daglig, slik at man kan finne den seneste forskningen innen diverse fagområder. De leverer en omfattende oversikt over verdens forskningsresultater innen naturvitenskap, teknologi,medisin, samfunnsvitenskap og humaniora, Scopus har brukervennlige verktøy for å spore, analysere og visualisere forskningen. Man kan søke med tittel, forfatter, emneord, dokumenttype, forlag ,osv. og begrense det med år , språk og fagområde. Brukergrensesnittet på de to databasene som har blitt brukt ligner meget på hverandre, da begge er ment for å kunne søke i vitenskapelige tekster. En indre forskjell er at Web of Science har litt større muligheter for å snevre in søket i tillegg til en analysefunksjon som tidligere beskrevet.
Ved bruk av Scopus og dens søkemotor har vi funnet en artikkel som heter «Do We Still Need Reference Services in the Age of Google and Wikipedia?» Oversatt til norsk ville det blitt kalt noe som «Trenger vi fremdeles referanse tilbud i tiden til de store informasjonskildene som Google og Wikipedia?» Artikkelen ble gitt ut den 23. februar 2016. Artikkelen legger vekt på hvordan dagens bibliotekarer tilpasser seg rundt den økende teknologien som kan i tilfeller puttes foran deres yrke. Altså at det er lettere å søke opp en problemstilling på Google eller å søke om spesifikk informasjon på Wikipedia, istedenfor å oppsøke et bibliotek eller en bibliotekar for å få svar. Artikkelen nevner også at det er opp til hvert bibliotek å finne alternative løsninger som hoder tritt med teknologien. I følge artikkelen la American Library Association i 2008, ut statistikk som viste en nedgang på bruk av slike referansetilbud med hele 50% i løpet av 15 år på akademiske biblioteker.
Gjennom artikkelen tas det for seg hvilke muligheter en bibliotekar har til å tilfredsstille brukere med sine tjenester, selv om slike nettbaserte informasjonskilder er lettere å få tak i. Det blir også skrevet at istedenfor å kaste bort bibliotekenes referansetilbud, kunne de gjøre om tilbudene til å bli mer spesifikke. Som avslutning står det skrevet at det er opp til hvert bibliotek om hvordan de skal håndtere den. Dette kommer selvsagt an på antall arbeidere og ressurser. Til slutt hevder artikkelen at bibliotekar ikke trenger uroe seg for fremtiden og at det fremdeles alltid vil være et visst behov etter deres ekspertise.
