tirsdag 25. oktober 2016

Databasene Web of Science og Scopus


Web of Science

Web of Science er en database som inneholder oversikt over vitenskapelige artikler fra ulike disipliner og fra hele verden. På websiden deres står det at de er den mest pålitelige referanseindeksen som dekker den ledende vitenskapelige litteraturen. Her kan man se utviklingen til alle artiklene ved å følge med på hvor de har blitt sitert. Web of Science bruker global referansenavigasjon. Det vil si at de følger med på siteringsaktiviteten i de mest innflytelsesrike globale og regionale vitenskapelige journaler. Ved å bruke databasen kan følge med på den globale innflytelsen et spesielt verk eller en forfatter har gjennom å følge hvor mange ganger og av hvem den har blitt sitert. Databasen er abonnomentbasert, som betyr at en må betale for å kunne få tilgang til innholdet.

Ved brukergrensesnittet er det mulighet for å refinere hva som skal søkes etter. Øverst og den med sentrale brukerfunksjon er muligheten til å avgrense innenfor hvilket tema artiklene skal omhandle. For eksempel kan en avsette søket til biologi hvis det er det en ønsker artikler om. Det er også videre mulig å refinere søket på flere punkter for å snevre inn søket så mye som mulig. Noen av de mer standard alterternativene som kan brukes er søk etter forfatter, årstall og språk.
Det er også mulighet for å bruke søk som går på hvilken serie teksten tilhører, hvem som har finansiert den, og om teksten er Open Acess eller ikke. Med andre ord er det et stort utvalg med søkermuligheter for å refinere søket så mye så mulig. Grensesnittet er også relativt brukervennlig, hvor det dukker opp ulike alternativer for hva som kan brukes under hver knagg, slik at en for eksempel ikke trenger å skrive forfatteren sitt navn ved søk på teksten. Det er også mulig å analysere det søket en har foretatt. Når en analyserer et søk kan en for eksempel få opp i prosenter hvor mye av hele arkivet på Web of Science en spesifikk forfatter har skrevet. Et slik søk oppgir at Peet har skrevet 20 tekster innenfor informasjonsforskning som utgjør 1.048 % av alle teksten om dette temaet som Web of Science har. Dette kan være et godt verktøy for å analysere resultatet som en før fra et vanlig søk på en rask og effektiv måte.

 Selve artiklene ligger ikke i databasen. Om man vil lese en artikkel må man først velge at man vil ha adgang til hele teksten, for så å bli videresendt til Google Scholar hvor man kan velge å lese teksten på nettet eller laste den ned i PDF-format. Med andre ord er Web of Science først og fremst ment for å informere brukerne om det vitenskapelige materialet som finnes der ute.

 Vi skal her se på en artikkelen "Exploring the effect of individual differences on self-efficacy in getting information" funnet gjennom Web of Science fra september 2016 (originalt utgitt i 2015) skrevet av Yalan Yan, Daochen Zha, An Yan og Qin Zhang. Artikkelen omhandler en studie utført i Kina som omhandler bruk av det digitale bibliotek på universitetene. Det ble lagt vekt på begreper slik som overflod informasjon i dagens digitale samfunn og information literacy for å innlede til selve hovedinnholdet i teksten som omhandler hvordan brukerne ser på sin egen effektivitet når det gjelder å finne informasjon. Brukere av de digitale bibliotekene ble spurt om å vurdere hvor gode de selv mente de var på å navigere seg gjennom overfloden av informasjon som finnes der. De ble bedt om å rangere på en skala fra 1 til 7 hvor enig eller uenige de var i ulike påstander om hvorvidt de var i stand til å finne nyttig informasjon.
Deltakerne ble bedt om å oppgi kjønn, hvilken akademisk disiplin de tilhørte, hvor lenge de hadde studert, samt hvor lenge de hadde brukt det digitale biblioteket. Det som ble funnet var at det ikke var noen forskjell mellom kjønnene når det gjaldt bedømmelse av egen evne til å finne informasjon. Alle de andre faktorene viste seg derimot å være relevante. Ansatte ved universitetet bedømte sine evner som signifikant bedre enn det master- og doktorstudenter gjorde, mens master- og doktorstudenter igjen bedømte sine evner høyere enn studenter på lavere nivå. Det var også forskjell mellom de ulike disiplinene.

Brukere fra naturvitenskapene er mest selvsikre når det kommer til deres evner til å skaffe informasjon. De følges av brukere fra samfunnsvitenskapelige disipliner. De som er minst selvsikre på sine evner er brukere fra de humanetiske disiplinene. Forskjellen mellom alle tre gruppene ble funnet å være statistisk signifikant. Det siste kriteriet har å gjøre med antall år brukerne har benyttet seg av det digitale biblioteket. De som har brukt det i mer enn fire år er mest sikre på sine evner til å finne informasjon, mens de som har brukt det i mindre enn ett år er minst sikre. Forfatterne foreslår ulike tiltak som bibliotekene kan bruke for å øke kompetansen til de gruppene som mener de er dårligst rustet til å finne frem informasjon. De nevner at det er viktig for brukerne å ha positive erfaringer med mestring når det gjelder informasjonssøk. Derfor er det viktig med oppriktig positiv tilbakemelding.
 Brukerne burde bli instruert til å utføre spesifikke informasjonsaktiviteter for å akkumulere positive opplevelser med søk etter og evaluering av informasjon. I tillegg foreslår de å sette opp ulike kurs for gruppene som er minst rustet for informasjonssøk som også brukere med bedre kunnskaper kan delta på. Grunnen bak dette er at brukere som ser andre lykkes med informasjonssøk får mer tro på at de også kan få det til.


Scopus  

Scopus er den største abstrakt- og siterings- databasen av fagfelle vurdert litteratur: den inkluderer vitenskapelige tidsskrifter, bøker og konferanse rapporter. Man for tilgang ved å betale abonnement. Scopus er utformet for å tjene informasjonsbehovet til forskere, lærere, studenter, administratorer og bibliotekarer.Den har flere titler og forlag enn noen annen A&I (=Abstract and Indexing) database og oppdateres daglig, slik at man kan finne den seneste forskningen innen diverse fagområder. De leverer en omfattende oversikt over verdens forskningsresultater innen naturvitenskap, teknologi,medisin, samfunnsvitenskap og humaniora, Scopus har brukervennlige verktøy for å spore, analysere og visualisere forskningen. Man kan søke med tittel, forfatter, emneord, dokumenttype, forlag ,osv. og begrense det med år , språk og fagområde. Brukergrensesnittet på de to databasene som har blitt brukt ligner meget på hverandre, da begge er ment for å kunne søke i vitenskapelige tekster. En indre forskjell er at Web of Science har litt større muligheter for å snevre in søket i tillegg til en analysefunksjon som tidligere beskrevet.

 Ved bruk av Scopus og dens søkemotor har vi funnet en artikkel som heter «Do We Still Need Reference Services in the Age of Google and Wikipedia?» Oversatt til norsk ville det blitt kalt noe som «Trenger vi fremdeles referanse tilbud i tiden til de store informasjonskildene som Google og Wikipedia?» Artikkelen ble gitt ut den 23. februar 2016. Artikkelen legger vekt på hvordan dagens bibliotekarer tilpasser seg rundt den økende teknologien som kan i tilfeller puttes foran deres yrke. Altså at det er lettere å søke opp en problemstilling på Google eller å søke om spesifikk informasjon på Wikipedia, istedenfor å oppsøke et bibliotek eller en bibliotekar for å få svar. Artikkelen nevner også at det er opp til hvert bibliotek å finne alternative løsninger som hoder tritt med teknologien. I følge artikkelen la American Library Association i 2008, ut statistikk som viste en nedgang på bruk av slike referansetilbud med hele 50% i løpet av 15 år på akademiske biblioteker.

Gjennom artikkelen tas det for seg hvilke muligheter en bibliotekar har til å tilfredsstille brukere med sine tjenester, selv om slike nettbaserte informasjonskilder er lettere å få tak i. Det blir også skrevet at istedenfor å kaste bort bibliotekenes referansetilbud, kunne de gjøre om tilbudene til å bli mer spesifikke. Som avslutning står det skrevet at det er opp til hvert bibliotek om hvordan de skal håndtere den. Dette kommer selvsagt an på antall arbeidere og ressurser. Til slutt hevder artikkelen at bibliotekar ikke trenger uroe seg for fremtiden og at det fremdeles alltid vil være et visst behov etter deres ekspertise.

fredag 14. oktober 2016

Fra Chiles mørke historie, en " Nostalgi for Lyset"

Den innflytelsesrike og prisbelønte latinamerikanske filmskaperen Patricio Guzmán utfolder flere lag med minner og historier gjennom filmatisk sidestilling av kosmos og ørkenlandskap i dokumentaren Nostalgia for the Light (2011). 10.000 fot over havet i det nordlige Chile, ligger Atacama-ørkenen som en "enorm åpen bok av minne" og er rammen for denne dokumentaren om utforskingen av verdensrommet, menneskets opprinnelse, kollektive minner og glemte historier. Jordens tørreste lappeteppe, isolert og fjernt, gjør dette territoriet til det ideelle oppbevaringssted for gamle gjenstander, moderne teleskoper og militære overgrep. Det er stedet hvor forskere fra hele verden "forelsket seg i Chiles himmel", og bygget verdens største radio teleskop ALMA (tilfeldigvis oversatt som "sjel" på spansk); hvor astronomer utforsker kosmos og arkeologen graver etter pre-colombianske mumier og helleristninger, gamle bløtdyr og dinosaur bein; hvor pre-colombiansk grupper etablerte handelsruter og urfolk var desimert under Chiles nasjonsbygging; der tidligere gruvedrift arbeidsleirer fra forrige århundrets salt og kobber bransjer ble konvertert til Chiles største konsentrasjonsleir for politiske fanger i løpet av 1970-årene; og hvor i dag, kvinner fortsetter å søke etter sine kjære, "de forsvunne", begravd i store massegraver under diktaturet og Pinochets terrorvelde.

Guzman er en mester i veving av makro- og mikro historier og bilder: flytting mellom intervjuer og steder, forklarer sammenheng og kontekst gjennom montasje: astronomen og solsystemet, historikeren og arkivet, arkeologen i ørkenen, og kvinner som beveger seg smertelig gjennom landskapet på jakt etter de savnede. Fra kalsium sporing i stjernene, fantastiske bilder av Melkeveien og fjerne planeter, til forklaringer på arkeologiske funn bevart i arkiver og museer, og rettsmedisinske bevis for menneske-fragmenter lagret i glemte bokser, er dette et skremmende og rørende flettverk av vakre bilder og smertefulle vitnesbyrd. Den tidligere krigsfangen forklarer om sine refleksjoner i konsentrasjonsleiren, følelsen av håp i møte med terror; astronomen filosoferer om livets opprinnelse; historikeren gransker Chiles kollektive hukommelsestap og menneskerettighetsbrudd; og en av kvinnene ,på leting etter sin savnede mann, ønsker at  "teleskoper kunne scanne jorden for å finne ham."

Regissøren presenterer filosofiske spørsmål fra ulike stemmer og perspektiver, reflekterer over minne i nåtidens Chile, belyser mørke perioder i landets nyere historie og fremmer menneskerettighetsspørsmål i gjenoppbyggingen av et land i fornektelse, et land som sliter med å huske.

lørdag 17. september 2016

Stranger Than Fiction

Haruki Murakami, The Strange Library, Knopf Publisher


The Strange Library er en fantasmagorisk, labyrintisk 96 siders roman av den anerkjente japanske forfatteren Haruki Murakami, oversatt til engelsk i 2008, og er illustrert med gamle japanske tegninger av Kidd Chipp. Denne novellen endrer virkeligheten til drømmer, og drømmer til marerittaktige visjoner, og er befolket med skumle karakterer, gjenferd, mennesker i dyreskinn, spøkelser omgjort til skjønnheter, dyr med menneskestemmer, og materialiserte minner. Tegneserieaktige illustrasjoner av karakterer med ulike størrelser med store øyne og spøkelsesaktige hudtoner forvandler boken for hver side.


I et forsøk på å returnere sine bibliotekbøker, er en skolegutt rettet mot rom 107, der på grunn av sin frykt for å forstyrre arbeidet til en eldre mann, (i dette tilfellet, den skumle gamle bibliotekaren), er gutten overtalt til å bli etter åpningstid for å lese bare- bibliotek volumer. Siden han er "den type gutt som naturlig fulgte ordre," føler han seg forpliktet til å gjøre som han blir fortalt, selv om magefølelsen hans forteller noe annet. Bak dørene til folkebiblioteket, gjennom korridorene som fører til en ukjent undergrunn, er gutten tvunget inn i et labyrintisk kald plass, som gjør ham til en fange av bare-bibliotek bøker han blir tvunget til å lære utenat. Hans frykt er beroliget gjennom hans meditative praksis av å lese, han går inn i historisk tid og umiddelbart begynner å forstå fremmedspråket av ”Dagboken til en osmansk skatteoppkrever ”. Hans frykt for den gamle bibliotekaren og fengslingen er gjennomsyret av en tidligere redsel og den gjeldende forståelsen: hovedsakelig minner om angrepet av en svart hund, visjonen om hans bekymrede mor (da og nå), og hans forsinkelse hjem.




Er denne korte boken en parodi på tid tilbrakt på lesing, og frykten for å bli forsinket til andre dagligdagse funksjoner? Eller av å bli fortalt hva og hvordan du skal lese? Av frykt for fremmede man ikke skal stole på?